Paul Sabatier

Født5. november 1854
Carcassonne, FrankrikeDød14. august 1941 (86 år)
Toulouse, FrankrikeBeskjeftigelseKjemiker, universitetslærer Rediger på WikidataUtdannet vedÉcole normale supérieure
Lycée Pierre-de-Fermat
Toulouse universitet (1896-1969)Doktorgrads-
veilederMarcellin BerthelotNasjonalitetFranskGravlagtThe Saint-Vincent cemetery in CarcassonneMedlem av
10 oppføringer
Royal Society (1918–)[1]
Det franske vitenskapsakademiet
Kungliga Vetenskapsakademien
Académie des sciences, inscriptions et belles-lettres de Toulouse (1885–)[2]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia Nazionale dei Lincei
Royal Irish Academy
Consistori del Gay Saber
National Academy of Sciences (1927–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Société d'études scientifiques de l'Aude
UtmerkelserNobelprisen i kjemi (1912)
Franklinmedaljen (1933)ArbeidsstedCollège de France
University of Bordeaux
University of ToulouseFagfeltUorganisk kjemiDoktorgrads-
veilederMarcellin BerthelotKjent forHeterogen katalyse
Paul Sabatier på Commons
Nobelprisen i kjemi
1912

Paul Sabatier (født 5. november 1854 i Carcassonne, død 14. august 1941 i Toulouse) var en fransk kjemiker. Han ble tildelt nobelprisen i kjemi i 1912 for katalyse i organisk kjemi sammen med Victor Grignard, som fikk den for organiske synteser.

Liv og virke

Bakgrunn

Etter skilegang opp til det videregåande nivå i hjembyen Carcassonne forberedte han seg til opptaksprøvene ved elitehøyskolene École polytechnique i Paris og École normale supérieure i Toulouse. Sabatier kom inn ved begge, og valge den siste. Han begynte ved École normale supérieure i 1874 og gikk ut i 1877 med beste resultat i klassen.

Etter ett år som fysikklærer i Nîmes ble han assistent for Marcellin Berthelot ved Collège de France i Paris.

Kjemiker

I sin tidlige forskning beskjeftiget Sabatier seg med svovels og metalliske sulfaters termokjemi, noe som førte til hans doktorgrad. I Toulouse utvidet han sitt forskningsfelt til å omfatte sulfider, klorider, kromater og kobberholdige forbindelser. Han studerte også nitrogenoksider. I 1900 oppdaget han at umettede organiske forbindelser kan oppta hydrogen når de ledes over en nikkelkatalysator. Senere fant han at man med hydrogen og bestemte katalysatorer kan omdanne karbonoksid til metan, nitrobenzen til anilin og aceton til propanol.

Sabatier er mest kjent for Sabatier-prosessen og sitt verk La Catalyse en Chimie Organique, som utkom i 1913. Han er dessuten kjent for Sabatier-katalyseprinsippet. I Toulouse er Université Paul Sabatier oppkalt etter Sabaiter.

Han var fra 1928 medlem av Kungliga Vetenskapsakademien samt av Académie des sciences. Han var dessuten tildelt Æreslegionen.

Referanser

  1. ^ catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ gallica.bnf.fr, besøkt 29. mai 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

  • (en) Nobelprisen i kjemi 1912 hos Nobelprize.org
  • (en) Paul Sabatier hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1912
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  • v
  • d
  • r
  • Hele listen
  • 1901–25
  • 1926–50
  • 1951–75
  • 1976–2000
  • 2001– i dag
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NLA · NDL · NKC · ICCU · CiNii