Listeria
| Listeria | |||
|---|---|---|---|
 Listeria monocytogenes | |||
| Nomenklatur | |||
| Listeria | |||
| Hører til | |||
| Bacillales, Firmicutes, bakterier | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 6 | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Listeria er en bakterie-slekt som inneholder sju arter. Listeriose (infeksjon med listeria-bakterien) er vanligvis en tilstand uten symptomer, eller den gir et influensaliknende sykdomsbilde. Hos risikogruppene (gravide, eldre, mennesker med svekket immunforsvar) kan den gi alvorlig sykdom. Listeriose er en sjelden sykdom. I Norge ble det i perioden 1995-2004 årlig meldt mellom ni (1998) og 21 (1997 og 2004) tilfeller av listeriose; totalt 168 i hele perioden og for perioden 1977-2003 ble det meldt 289 tilfeller. Sannsynligvis er det betydelige mørketall, dvs. uoppdagede tilfeller.[1][2]
Bakterien er navngitt etter Joseph Lister og Listeria-arter er Gram positive bacilli.
Bakterien forekommer i alle typer matvarer, men er vanligst i kjøtt, melkeprodukter og i rå grønnsaker. Den vanligste smittemåten er ved inntak av forurenset, spiseklar mat, det vil si mat som ikke trenger å stekes eller kokes. Et eksempel på mat som har ført til smitte, er ost av upasteurisert melk, vakuumpakket kjøttpålegg (påvist i 1992), gravlaks og røkelaks. Listeria monocytogenes har evnen til å formere seg ved kjøleskapstemperatur, noe som gjør mat med i utgangspunktet lang holdbarhet ekstra utsatt. Rakfisk regnes av Mattilsynet som et risikoprodukt og det anbefales at utsatte personer, som gravide, holder seg unna rakfisk.[3]
Den arten som forårsaker sykdom hos mennesker, kalles Listeria monocytogenes. Den kan forårsake infeksjoner i mange organer i kroppen hos svekkede eller disponerte individer. Gravide som får infeksjonen, kan selv være relativt upåvirkede, men fosteret kan dø enten før eller etter fødsel. Vitenskapskomiteen for mat og miljø utga i 2018 en vurdering av risiko for utvikling av listeriabakterier i en lang rekke matvarer.[4]
De vanligste typene infeksjoner med Listeria er meningitt, (hjernehinnebetennelse), endocarditt, (betennelse i hjerteklaffer og laget på innsiden av hjertet), lymfeknuter og konjunktiva, (øyesekken).
Listeriose er en zoonose, dvs at den kan smitte fra dyr til mennesker. Et eksempel er smitte ved listeriose hos sau.
Referanser
- ^ «Listeriose». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 27. november 2010. Besøkt 17. oktober 2007.
- ^ Antal EA, Dietrichs E, Løberg EM, Melby KK, Mæhlen J. 2003. Brain stem encephalitis in listeriosis. Scand J Inf Dis 37: 190-194.
- ^ Veterinærinstituttet, Zoonoserapporten 2006, ISSN 1502-5713 «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. desember 2007. Besøkt 30. januar 2008.
- ^ VKM, 2018 Listeria monocytogenes - vurdering av helseråd til gravide og andre utsatte grupper.
Eksterne lenker
- (en) Listeria – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Listeria i Encyclopedia of Life
- (en) Listeria i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Listeria hos ITIS
- (en) Listeria hos NCBI
- (en) Kategori:Listeria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Listeria – detaljert informasjon på Wikispecies
Helsemessige forbehold | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Taksonomisk opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre og standardisere den, f.eks. ved å sette inn eller komplettere en taksoboks.
