Jens Henrik Winsnes
| Jens Henrik Winsnes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juli 1823 Hurdal | ||
| Død | 11. okt. 1882 (59 år) Stjørdal | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, ordfører | ||
| Akademisk grad | Candidatus mineralogiae | ||
| Far | Paul Winsnes | ||
| Mor | Hanna Winsnes | ||
| Søsken | Maren Winsnes | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Værnes kirke | ||
| Øvre Stjørdals ordfører | |||
| 1. januar 1862–31. desember 1865 | |||
| Forgjenger | Johannes Røyem | ||
| Etterfølger | Johannes Røyem | ||
Jens Henrik Winsnes (født 1. juli 1823 i Hurdal, død 11. oktober 1882 i Stjørdal) var en norsk bergingeniør og politiker. Han var Øvre Stjørdals ordfører fra 1862 til 1865.[1]
Han var sønn av stiftsprost, sogneprest og stortingsmann Paul Winsnes og kokebokforfatter Hanna Winsnes (født Strøm). Han giftet seg i 1852 med Elisabeth Marie Bernhoft, datter av sogneprest og ordfører Tobias Brodtkorb Bernhoft i Stjørdal. Jens Henrik og Elisabeth Marie Winsnes var barnløse, men tok til seg en pleiedatter.[2]
Jens Henrik Winsnes tok bergeksamen med laud i 1846.[3] Studiet tilsvarte en moderne bergingeniørutdannelse, i tillegg til mineralogi og geologi. Han ble i 1848 overstiger (sjefingeniør) ved Kongsberg sølvverk. I 1849 ble han overstiger og skoginspektør ved Selbo kobberverk i Meråker, den øverste av Stjørdalsbygdene, og i 1854 gechworner (bergmesterassistent) i det nordenfjelske bergdistrikt med bosted på Søndre (Søgard) Nustad i Meråker. Han assisterte bergmestrene Matthias Wilhelm Sinding og August Ellefsen.[2] Mellom 1862 og 1865 avløste han Johannes Røyem, bergskriver ved Selbo kobberverk, som ordfører i Øvre Stjørdal. Winsnes ble også med i kommunalt styre i Meråker etter kommunedelingen i 1874.[4]
I 1879 ble Winsnes bergmester i det nordenfjelske bergdistrikt og overtok gården Veisletta på Stjørdalshalsen etter svigerfaren. Han bodde der frem til sin død i 1882 og ble begravet på Værnes kirkegård. Enken solgte gården i 1893 og flyttet til Kristiania.[2][5]
Ekteparet Winsnes var generøse i sine pengegaver til byggingen av Meråker kirke og «viste ved flere anledninger hjertelag og romslighet mot bygda».[6] Etter enkens død ble DKNVS satt til å bestyre et legat på 16 000 kroner til undersøkelse av malmforekomster nordenfjells.[2]
Referanser
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 57.
- ^ a b c d Rø, Gisle (2016). «Historisk portrett: Jens Henrik Winsnes» (PDF). Stein i Trøndelag. Trøndelag amatørgeologiske forening. 17 (4): 2–3.
- ^ Blom, Grethe Authén (1957). Fra bergseminar til teknisk høyskole. Oslo: Teknisk Ukeblad. s. VI.
- ^ Straume, Kaurin (1973). Meråker kommune 1874–1974. Meråker. s. 17–18.
- ^ Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 571.
- ^ Straume, Kaurin (1973). Meråker kommune 1874–1974. Meråker. s. 51.
