Edmund Joensen

Edmund Joensen
Født		19. sep. 1944 (79 år) Oyri
Beskjeftigelse		Politiker, forretningsdrivende
Parti		Sambandsflokkurin
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Utmerkelser		Kommandør av Dannebrogordenen (2005)
Nettsted		www.edmundjoensen.fo
Folketingsmedlem
5. juni 2019–31. oktober 2022
Valgkrets		Færøyene
13. november 2007–18. juni 2015
Valgkrets		Færøyene
Lagtingsformann
15. mai 2002–2. februar 2008
Forgjenger		Finnbogi Ísakson
Etterfølger		Hergeir Nielsen
Færøyenes statsminister
10. september 1994–15. mai 1998
Regjering		Joensen I og II
Forgjenger		Marita Petersen
Etterfølger		Anfinn Kallsberg
Sambandsflokkurins formann
1990–2001
Forgjenger		Pauli Ellefsen
Etterfølger		Lisbeth L. Petersen
Lagtingsmedlem
8. november 1988–29. oktober 2011
Valgkrets		Eysturoy (1988–2008)
Edmund Joensen på Commons

Edmund Esbern Johannes Joensen (født 1944) er en færøysk politiker, som representerer Sambandsflokkurin.

Han var medlem av det færøyske Lagtinget 1988–2011, og satt som formann i Sambandsflokkurin 1990–2001, Færøyenes regjeringssjef 1994–1998 og Lagtingets formann 2002–2008.

Joensen var medlem av det danske Folketinget fra Færøyene i periodene 1994–1998, 2007–2015 og 2019–2022, men hadde permisjon i sin første periode, da han var regjeringssjef på Færøyene. Han var tilsluttet Venstres folketingsgruppe.

Familiebakgrunn og yrkesliv

Edmund Joensen ble født på Oyri på Eysturoy som sønn av Poul Joensen fra Oyri og Hansina (født Samuelsen) fra Haldarsvík. Han er gift med Edfríð Johannesen fra Norðskáli og bosatt på Oyrarbakki.

Etter folkeskolen dro han til sjøs som 15-åring. I 1959 ble han også ansatt i familiens rederi- og fiskeforedlingsvirksomhet, O.C. Joensen. Ti år senere ble han også involvert i fiskeoppdrett på Færøyene. Næringen var inne i en tidlig fase, og vokste kraftig i 1980-årene. I 1970 var han med på å etablere oppdrettsselskapet Fiskaaling, hvor han var styremedlem 1973–1994. Han var likeledes virksomhetsleder på oppdrettsanlegget på Oyrarbakki 1978–1990. Joensen overtok etterhvert som direktør i familiebedriften, og ledet denne frem til han ble statsminister i 1994. Han har også vært medlem av representantskapet i salgssamvirket Føroya Fiskasøla 1985–1994 og styremedlem i en rekke foretak.

Politisk arbeid

Han var medlem av kommunestyret i Sunda kommuna 1970–1980. Joensen ble valgt på Lagtinget fra Eysturoy for første gang i 1988. Da Pauli Ellefsen ikke tok gjenvalg til Lagtinget i 1990, overtok Joensen som formann i partiets lagtingsgruppe. Året etter ble han også valgt til formann i Sambandsflokkurin. I sin første periode på Lagtinget satt han som medlem av Lagtingets markedskomité, Lagtingets samferdselskomité og Lagtingets industrikomité.

Etter flere års økonomisk og politisk uro ble Sambandsflokkurin største parti med 23,4 % av stemmene i lagtingsvalget i 1994. Alle andre etablerte partier gikk kraftig tilbake. Joensen kunne dermed danne sin første regjering sammen med Javnaðarflokkurin, Verkamannafylkingin og Sjálvstýrisflokkurin. I utgangspunktet hadde man et mål om å etablere en borgerlig regjering med Fólkaflokkurin og to sentrumspartier, for så å starte forhandlinger om færøysk EU-medlemskap, men forhandlingene med Fólkaflokkurin brøt sammen.^[1][2] Samme år ble han valgt til Folketinget, men lot Johannes Martin Olsen ta sete for seg. På Lagtinget møtte Atli Hansen i Joensens sted.

Joensens regjering måtte først og fremst håndtere den færøyske finanskrisen. Budsjettunderskuddet for 1994 var estimert til 250 millioner kroner, og regjeringen besluttet at dette ikke skulle overskride 300 millioner i 1995.^[2] Joensen ønsket å senke skattenivået for å øke færøyingenes kjøpekraft, men anså dette som vanskelig å gjennomføre. I 1995 lå inntektsskatten mellom 50 og 70 %.^[3] Samarbeidet med Javnaðarflokkurin brøt sammen i juni 1996, da Jóannes Eidesgaard og et flertall i lagtingsgruppe trakk sin parlamentariske støtte.^[4] Fólkaflokkurin erstattet Javnaðarflokkurin i hans andre regjering. Sjálvstýrisflokkurin gikk ut av regjeringen i desember 1997, etter at samferdselsminister Sámal Petur í Grund truet med å gå til opposisjonen for å få støtte for Vágatunnilin.^[5][6] Regjeringen beholdt sitt flertall på Lagtinget.

Joensen tapte sitt mandat til Jóannes Eidesgaard med 176 stemmers margin ved folketingsvalget i 1998.^[7] Dette til tross for at halvparten av de færøyske velgerne foretrakk Uffe Ellemann-Jensen som dansk statsminister, mot 9 % til Poul Nyrup Rasmussen, ifølge en meningsmåling.^[7] Tunnelsaken kan ha spilt inn, da mange tidligere sambandsvelgere på Vágar så ut til å ha stemt på Sjálvstýrisflokkurin, der Sámal Petur í Grund var den store stemmesankeren.^[8] Joensen utskrev et uventet nyvalg til Lagtinget, noe som vakte stor oppsikt og politisk forvirring på Færøyene. Han ønsket ikke å lede de kommende forhandlingene med Danmark om et erstatningsbeløp i saken om Føroya Banki, som hadde versert siden finanskrisen.^[9] Saken hadde skapt stor antipati for Poul Nyrup Rasmussen på Færøyene.^[10] Joensen mente samtidig at uttalelser om banksaken fra Anders Fogh Rasmussen og Uffe Ellemann-Jensen var årsak til nederlaget i folketingsvalget.^[11] De færøyske regjeringspartiene led nederlag ved lagtingsvalget i 1998. Joensen gikk tilbake til Lagtinget, der han ble formann i Sambandsflokkurins lagtingsgruppe og formann i Lagtingets kontrollkomité.

I 2001 overlot han lederskapet i Sambandsflokkurin til Lisbeth L. Petersen. Året etter gikk partiet frem til 26 % av stemmene, og Joensen ble valgt til lagtingsformann, et verv han beholdt frem til 2008. Som lagtingsformann tok han initiativ til å erstatte de syv valgkretsene med partilister og kumulasjon i én valgkrets. I sin siste periode på Lagtinget, fra 2008 til 2011, var han således valgt under nyordningen. I denne perioden var han nestformann i Lagtingets utenrikskomité 2008–2011.

Han ble valgt til Folketinget fra Færøyene ved valgene i 2007 og 2011. Sambandsflokkurin vant sitt mandat på bekostning av Fólkaflokkurin, mens Høgni Hoydal fra Tjóðveldi ble gjenvalgt. Det vakte oppsikt at Joensen ble valgt, etter å ha fått flere personstemmer enn partiformann Kaj Leo Johannesen. Da Joensen tilsluttet seg Venstres folketingsgruppe, sikret han det borgerlige flertallet for Anders Fogh Rasmussens regjering i perioden.^[12] Men i likhet med de øvrige representantene fra Færøyene og Grønland, som organiserte seg i Den Nordatlantiske Gruppe, avstod han fra å stemme over Danmarks indre anliggender.^[13][14]

Joensen tok til orde for at Færøyene skulle bli medlem av EU på samme særskilte betingelser som Åland.^[15]

Han var formann i Folketingets færøyutvalg 2007–2011, som den første færøyingen noensinne, og deretter nestformann. Han var også medlem av Folketingets utenrikspolitiske utvalg. I årene 2010–2011 var han medlem av Folketingets delegasjon til Nordisk råd.^[16] Sammen med Ny Alliance sikret han i 2008 flertall for regjeringens forslag om en intern granskning av CIAs fangetransport via dansk luftrom og danske lufthavner.^[17]

Ved folketingsvalget i 2015 tapte Joensen sitt mandat med 166 stemmers margin.^[18] I 2019 ble han valgt inn igjen. Han kunngjorde i mai 2022 at han ville tre tilbake fra politikken ved neste folketingsvalg.^[19] Han oppfordret til å stemme på sin politiske rådgiver på Christiansborg, barnebarnet Anna Falkenberg, som også ble valgt til å etterfølge ham ved et valgskred.^[20][21]

Utmerkelser

Joensen ble ridder av Dannebrogordenen i 1995, ridder av 1. klasse i 1997 og kommandør av samme orden i 2005.^[22]

Referanser

Litteratur

• Joensen, Edmund og Højgaard, Per (2014). Okkara maður á Christiansborg (færøysk). Tórshavn. ISBN 978-99918-3-427-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• (fo) Offisielt nettsted
• (en) Edmund Joensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (da) Edmund Joensen hos Folketinget