Astronomiske navnekonvensjoner

I antikken var det bare solen og månen, et par hundre stjerner og de mest lett synlige planetene som hadde navn. I løpet av de siste par hundre årene har antallet identifiserte objekter steget fra hundrevis til over en milliard, og flere blir oppdaget hvert år. Astronomer må være i stand til å tildele systematiske betegnelser og entydig identifisere alle disse objektene, og samtidig gi navn til de mest interessante objektene og eventuelt kjennetegn ved disse objektene.

Den internasjonale astronomiske union (IAU) er det organet som offisielt er anerkjent av astronomer og andre forskere verden over som de facto myndighet for navngiving av himmellegemer. Som svar på behovet for entydige navn for astronomiske objekter har det blitt utarbeidet en rekke systemer for systematiske navn for legemer av varierte typer.

Kilder

  • Dorrit Hoffleit, og Wayne H. Warren Jr., The Bright Star Catalogue, 5th Revised Ed. (Preliminary Version), Astronomical Data Center, NSSDC/ADC (1991), tilgjengelig på nett

Eksterne lenker

  • (en) IAU on Naming Astronomical Objects
  • (en) IAU specifications for nomenclature
  • (en) Dictionary of nomenclature of astronomical objects
  • (en) New- And Old-Style Minor Planet Designations hos Minor Planet Center
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata