Amalekittene

Illustrasjon fra Phillip Medhurst Collection meg Joshua som kjemper mot Amalek (Andre Mosebok 17).
Moses og slaget mot amalekittene. (Julius Schnorr von Carolsfeld.)
Gustave Doré: Agags død. Agag kan ha vært et kongenavn som gikk i arv hos amalekittene. Den som skildres her tilsvarer ham som blir drept i Samuels bok (1 Samuel 15).

Amalekittene var et nomadefolk, på Abrahams tid bosatt sørvest for Dødehavet og på Moses’ tid utbredt helt til grensen til Egypts grense og over storparten av Sinaihalvøya.[1][2] Israelittene levde i feide med amalekittene, og det gamle testamentet i Bibelen inneholder påbud om å utrydde dem.[3] Amalek var ifølge det gamle testamentet i Bibelen sønn av Elifas, sønn av Esau,[4] og amalekittenes mytiske stamfar.

Amalekittene

I Andre Mosebok, kapittel 17, fortelles det at Joshua gikk til angrep mot amalekittene ved fjellet Horeb, mens Moses gikk opp på fjellet og strakk armene mot skyen. Så lenge han orket å holde opp sine armer hadde Israel stridslykken med seg, men da han tretnet til og lot dem synke gikk striden best for amalekittene. Da kom Aron og Hur for å støtte hendene til Moses helt til solnedgang, da seieren til sist var sikret.

I Første Samuelsbok kapittel 15 seirer Saul stort over amalekittene, men begår det feil å skåne Agag, deres konge. Gud tar sin nåde fra Saul og gir plass for gjetergutten David. I samme boks kapittel 30 gjør han så slutt på amalekittene.

Bibelsk historie

I en versjon bunner feiden i en amalekittisk angrep på Israel kort etter utferden fra Egypt.[5] ifølge en annen historie utsa Bileam en forbannelse over amalekittene da de var allierte med Moabs kong Balak ved inntoget i Israel.[6] Også senere nevnes de som allierte med Moab[7] eller med Midjan.[8] Kong Saul ble sagt å ha utryddet alle amalekkiter (foruten Agag, som Samuel hogg i biter),[9] men de fantes fortsatt i Davids tid,[10][11] og det fortelles at det var en amalekitt som fortalte David at han hadde drept Saul.[12] Langt senere beskrives jødenes fiende Haman i legenden Ester som en agagitt.[13]

Litteratur

  • Cox, Samuel (1884). Balaam: An Exposition and a Study. London: K. Paul, Trench, & Company. s. 125. 
  • Easton, Matthew George (1894). Illustrated Bible Dictionary (2nd utg.). London: T. Nelson. 
  • Feldman, Louis H (2004). Remember Amalek!: Vengeance, Zealotry, and Group Destruction in the Bible according to Philo, Pseudo-Philo, and Josephus. Hebrew Union College Press. ISBN 0878204636. 
  • Mattingly, Gerald L. (2000). «Amalek, Amalekites». Eerdmans Dictionary of the Bible (David Noel Freedman, Allen C. Myers, Astrid B. Beck utg.). Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 9780802824004. 
  • Knight, Charles (1833). Penny Cyclopaedia, Volumes 1-2. Great Britain. 
  • Kugler, Gili (2021). «Metaphysical Hatred and Sacred Genocide: The Questionable Role of Amalek in Biblical Literature». Journal of Genocide Research. 23: 1–16. doi:10.1080/14623528.2020.1827781. 
  • Mills, Watson E. (1997). «Amalek/Amalekites». I Roger Bullard. Mercer Dictionary of the Bible (3rd and corr. print. utg.). Macon, Ga.: Mercer University Press. ISBN 9780865543737. 
  • Sagi, Avi (1994). The Punishment of Amalek in Jewish Tradition: Coping with the Moral Problem, Harvard Theological Review Vol.87, No.3, p. 323-46.
  • Watson, Richard (1832). A Biblical and theological dictionary. London: John Mason. 

Referanser

  1. ^ Amalekiter i Nordisk familjebok (2. utgave, 1904)
  2. ^ Hans Andreas Tanner. «Amalek/Amalekiter». WiBiLex (tysk). 
  3. ^ Femte Mosebok 25,17; Femte Mosebok 25,17-19
  4. ^ Første Mosebok 36,10.12.16
  5. ^ Andre Mosebok 17,8
  6. ^ Fjerde Mosebok 24,20
  7. ^ Dommernes bok 3,13
  8. ^ Dommernes bok 6,3,33; 7,12
  9. ^ Første Samuelsbok 15
  10. ^ Første Samuelsbok 27,8-12
  11. ^ Første Samuelsbok 30,1-20
  12. ^ Andre Samuelsbok 1,6-16
  13. ^ Ester 3,1
Oppslagsverk/autoritetsdata
Nationalencyklopedin · VIAF · GND · LCCN